Tømmerfløting i Drammen: historien og sporene etter trelastbyen

Tømmerfløtingen knyttet skogene i Drammensvassdraget til sagbrukene, fabrikkene og eksporthavna i Drammen. Fløtingen opphørte i 1969, mens den siste sorteringen ved Steinberg hengsle fant sted i 1968. Statuen «Tømmerfløteren» ved elva minner om arbeidet som var med på å bygge trelastbyen.

Elva som transportvei til Drammen

Tømmerfløting var transport av trevirke på vann. Strømmen førte stokkene fra skogene mot sagbruk, fabrikker og havn. Fløterne holdt tømmeret i bevegelse og hindret at det satte seg fast. Før jernbanen og lastebilene kom, gjorde fløtingen det mulig å frakte store mengder tungt trevirke over lange avstander.

Tømmerfløtingen bandt innlandsbygdene sammen med kystbyene. I Drammen ble denne forbindelsen avgjørende for næringslivet: Skogene leverte råstoffet, elva sørget for transporten, og fjorden åpnet veien til eksportmarkedene.

Hvordan Drammen ble en trelastby

Trelasthandelen går tilbake til middelalderen og er kjent fra 1340, som du kan lese mer om i Drammen Havns historie. Årstallet gjelder handelen, ikke nødvendigvis starten på organisert tømmerfløting i hele vassdraget.

Hollenderne dominerte trelasthandelen over havna i perioden 1500–1700. Ved midten av 1700-tallet var eksporten fra Drammen større enn fra Christiania. Tømmeret og trelasten la dermed grunnlaget for handel og skipsfart lenge før papirindustrien vokste fram.

Mot slutten av 1800-tallet etablerte papirfabrikkene seg langs Drammenselva og skapte en ny eksportnæring. Fløtingen forsynte ikke bare sagbrukene; trevirket ble også råstoff for tremasse, cellulose og papir. Dette er en sentral del av Drammens historie og utviklingen av Drammen havn.

Slik kom tømmeret fram

Det var ikke nok å slippe stokkene i elva. Tømmeret måtte ledes, samles, sorteres og sendes videre til riktig kjøper. Med fløterhakene løsnet arbeiderne stokker som strandet langs breddene eller samlet seg ved hindringer.

• Brøtning: I små sideelver ble vann samlet bak slippdammer. Vann og tømmer ble deretter sluppet samtidig.
• Fløting: I hovedelva førte strømmen trevirket videre, mens arbeidsfolk fulgte transporten.
• Hengsler: Anlegg som samlet opp tømmeret, slik at arbeiderne kunne sortere det etter kjøper og regulere hvor mye som ble sluppet videre.
• Tømmerslep: Over innsjøene ble tømmeret fraktet samlet. Etter hvert tok dampbåter og motorbåter seg av slepene.

Fløtingen fikk en felles organisering i 1807 etter initiativ fra Herman Wedel Jarlsberg. Organisasjonen styrte tømmerslippene og fikk ansvar for arbeidsfolk, dammer og lenser. Les mer om dette i Eiker Arkivs fløtingshistorie.

Steinberg hengsle: sortering før siste etappe

Steinberg hengsle var et sentralt anlegg for sortering og oppsamling før tømmeret fortsatte mot Drammen eller til bedriftene langs elva. Et hengsle var ikke en foss eller et sagbruk, men en innretning på tvers av elva der trevirket kunne samles og fordeles.

I 1866 arbeidet 66 faste arbeidere og 60–70 midlertidige leiefolk ved Steinberg hengsle. Tømmer ble blant annet bundet sammen til flåter som ble rodd og styrt nedover elva.

Arbeidet bidro til at tettstedet Steinberg vokste fram. Fløtingshistorien handler derfor også om bosetting og arbeidsliv, ikke bare om transport.

Hvorfor sluttet tømmerfløtingen?

Etter krigen overtok vei og jernbane stadig mer av tømmertransporten. Lastebilene kunne levere direkte fra skogen til fabrikkene, og transporten gikk raskere enn fløting.

Fløtingsmengden sank fra 750 000 m³ i 1957 til 60 000 m³ i 1968. Året etter opphørte fløtingen i Drammenselva. Du kan lese mer om utviklingen i Drammen Byleksikon.

Spor etter fløtingen i dag

Det tydeligste minnesmerket i sentrum er bronseskulpturen «Tømmerfløteren» av Nic. Schiøll, avduket høsten 1952. Den står ved Sigurd Christiansens promenade i Øvre Strandgate, på Bragernes-siden av elva.

Skulpturen ble også omtalt og fotografert da Strømsgodset presenterte klubbens bortedrakt 7. mai 2026. Ta gjerne turen innom statuen for å se et minne om fløtingsarbeidet. Les mer om området i guiden til Drammenselva og elvepromenaden.

Ved Steinberg er hengslet historie, ikke et anlegg i drift. Det ble satt opp kulturminneskilt langs turstien ved elva, men sjekk hvor skiltene står og hvilken tilstand de er i før du planlegger en tur for å se dem. Eldre fotografier og arkivtekster viser hvordan den omfattende virksomheten så ut.