Elvebyen Drammen: fra forurenset elv til byfornyelse

Renere avløp, mindre gjennomgangstrafikk og nye parker og turveier langs Drammenselva forandret Drammen. Kloakkrammeplanen fra 1986 var et viktig vendepunkt. Ypsilon, som åpnet i 2008, ble et synlig symbol på den nye elvebyen.

Hva betyr «Elvebyen Drammen»?

Elvebyen beskriver både Drammens beliggenhet og hvordan byen har tatt elva i bruk. Industri, utslipp og trafikk preget lenge elvebreddene. Med byfornyelsen ble tilgang til vannet og grøntområdene en viktig del av byutviklingen.

Forvandlingen handler om mer enn nye bygninger og parker. Minnene om industribyen og oppryddingen langs elva har også blitt en del av Drammens identitet. Les om tiden før byfornyelsen i Drammens historie.

Rensingen begynte med avløpet

Rensingen av Drammenselva handlet først og fremst om å redusere utslippene, ikke om å rense hele elveløpet på én gang. Da arbeidet med kloakkrammeplanen startet, gikk 80 prosent av avløpsvannet urenset til elv og fjord. I 1995 var 97 prosent av bolig- og næringseiendommene tilknyttet renseanlegg. Tallene er hentet fra Miljøverndepartementets rapport om byutviklingen.

Investeringene i kloakkrammeplanen var på omtrent 500 millioner kroner i perioden 1986–1995. Veier, parker og resten av byfornyelsen kom i tillegg.

Solumstrand og Muusøya

Renseanleggene Solumstrand og Muusøya var sentrale i avløpsarbeidet. Solumstrand renseanlegg i Svelvikveien 171 sto klart til bruk i 1990. I 2010 ble anlegget omfattende oppdatert og ombygget.

Med kloakkrammeplanen skulle avløpet samles opp og behandles før det ble sluppet ut. Slik bidro nye ledninger og renseanlegg til en renere elv. Solumstrand er fortsatt registrert som en underenhet av Drammen kommune i Brønnøysundregistrene.

Trafikken måtte også legges om

En renere elv løste ikke problemene med gjennomgangstrafikk. Veipakke Drammen, vedtatt i 1991, skulle gi et bedre bymiljø med et nytt hovedveinett og tiltak for sykkeltrafikken.

E134 gjennom Strømsåstunnelen åpnet i 2001. Bragernestunnelen mellom Brakerøya og Øvre Sund fulgte i 2002. Tunnelene bidro til å avlaste sentrumsgatene.

Veipakken omfattet også Kreftings gate med undergang under jernbanen, ferdigstilt i 2006, og Øvre Sund bru, åpnet i 2011. Byfornyelsen besto altså av flere prosjekter gjennom mange år.

Fra elvebredder til parker og promenade

Kommunedelplanen for Drammenselva fra 1991 la en samlet plan for parker og turveier langs elvebreddene. Samtidig som nye avskjærende avløpsledninger ble lagt, ble områdene langs elva opparbeidet.

Åssiden elvepark ble innviet 17. juni 1991. Deler av parken ble anlagt på gamle fyllingsområder. Fornyelsen nådde dermed også områdene utenfor sentrum.

Elvepromenaden var mer enn en forskjønning: Bedre tilgang til vannet gikk hånd i hånd med miljøtiltakene. Les mer i guiden til Drammenselva og elvepromenaden.

Ypsilon knyttet elvebyen sammen

Ypsilon bru åpnet offisielt 16. januar 2008. Gangbrua går mellom Øvre Strandgate ved byparken og Papirbredden på Grønland. Den ble tegnet av Arne Eggen Arkitekter og har navn etter Y-formen sett ovenfra.

Brua knyttet parken på Bragernes til kunnskaps- og kulturområdet på Strømsø. Den tidligere industritomten ved Union papirfabrikk ble en del av byens nye campusområde.

Ypsilon fikk flere utmerkelser, blant annet hedrende omtale fra juryen for Statens byggeskikkpris i 2008. Les mer om bruas rolle i byutviklingen i guiden til bruene i Drammen. Drammensbiblioteket har også en egen besøksguide.

Tidslinje for byfornyelsen

Hvilke priser fikk Drammen?

Byfornyelsen i Drammen ga flere priser til byen og enkeltanleggene:

• 2003: Bymiljøprisen.
• 2004: Vakre vegers pris.
• 2005: Norges beste uterom for Bragernes torg.
• 2007: Hagekulturprisen for Bragernes elvepark.
• 2008: Norges beste uterom for Bruparken.
• 2008: Prisen omtalt som «Europas beste byfornyelse», tildelt av The European Council of Spatial Planners.

Den europeiske prisen ble mottatt 23. oktober 2008. Den var en anerkjennelse fra en fagorganisasjon for byfornyelsen, ikke en generell kåring av Europas beste by.

Prisene gjaldt miljøarbeid, veianlegg, parker og byrom. Bragernes torg er et eksempel på at satsingen også omfattet møteplassene i sentrum, ikke bare elvebreddene.